Måstad

HISTORIE OG BOSETTING
Måstad er gjennom sin historie og beliggenhet en av de mest unike grender i Norge. Her har blitt drevet kombinasjonsbruk med fiske, jordbruk og fuglefangst kanskje så langt tilbake som i vikingetiden. Et sagn forteller om kong Maar i Måstad som eide «ubegripelige mange kvæg.» Skriftlige kilder vitner om velstand når Måstad-folket som eneste fiskevær i Norge betalte sin skatt i vadmel eller ullstoff. Muntlige overleveringer vil ha det til at Måstad var bebodd siden 1200-tallet, men funn i hustufter på Eidet nær Måstad er datert til 900 år f.k. Hule-maleriene fra Punn Sanden er omtrent 3000 år gamle. I Måstad bodde det opptil 150 mennesker, men mangelen på vei, strøm, havn og kai gjorde at stedets eneste butikk ble lagt ned i 1940. Skolen fikk samme skjebne få år senere. I 1974 forlot de siste innbyggerne stedet. Kulturmiljøet omfatter i dag bygninger frå slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall, hovedsakelig våningshus samt tufter og ruiner, steinbygde båtstøer, vorrer og steingjerder.

NÆRINGSGRUNNLAGET, FUGLE-FANGSTEN OG LUNDEHUNDEN
Store mengder salt-og tørrfisk ble hvert år skipet til Bergen og var hoved-inntekten til Måstad. I tillegg hadde de både sau, kyr og høns og var på den måten sjølberget. Men det spesielle med Måstad var først og fremst fuglefangsten som var viktig både for sjølberging og ga en kjærkommen ekstrainntekt. Fuglekjøttet (lundefugl og alke) ble enten tilberedt ferskt eller saltet i tønner, mens fjær og dun ble solgt. Fra Måstad stammer lundehunden som ble brukt til fangst av lundefuglen. Den betegnes som «urhund» (beskrevet allerede i 1590 av fogd Schønnebøl) og er Norges mest spesielle og sjeldne hund. Den er liten, svært smidig og har en ekstra tå for å kunne krype inn i hulene til lundefuglen. I løpet av en natt kunne den fange over 100 lundefugl. I likhet med resten av Værøy – drev man også i Måstad fangst av ørn. Ørnefangerne satt i steinbygde små ørnehus i fjellsiden. Når ørnen tok det utlagte agnet – grep ørnefangerne tak i beina og dro ørna inn i ørnehuset. Ute i fuglefjellet ble det også sanket egg fra krykkje, alke og lomvi.

BELIGGENHET, GEOGRAFI OG TILGJENGELIGHET
Måstad ligger på en halvøy lengst sørvest på Værøy. Bosettingen ligger konstrert på en liten strandbrem under det 440 m høye Måhornet. Her vises tydelig teiginn-deling og strukturering av jordbruks-landskapet. Måstad har aldri hatt noen god havn og langs stranda er det derfor ryddet båtstøer. Båtene måtte dras opp i fjæra ved uvær og høy sjø. Havet om-kring er værhårdt med mange lumske skjær og grunner. På Måstads ytterside ligger fuglefjellet Lundura hvor opp til 2 mill. lundefugl samt store kolonier krykkje, alke, lomvi, skarv og andre sjøfugler hekket. Til tross for mindre bestander, er dette likevel fremdeles et viktig hekkeområde for sjøfugl, og er en del av Måstad naturreservat og landskapsvernområde. Måstad er bare tilgjengelig til fots og fra båt. Merket sti og restene av påbegynt vei går til Nord-land og turen beregnes til tre timer. Det er også sti fra Eidet ut til Kakkelovnan, et mindre fuglefjell, samt sti fra selve grenda og opp på Måstadfjellet.
Stiene er stedvis bratt og rasutsatt så det må utvises forsiktighet.